5 på topp for guttene og 10 på topp for meg.

Vi kom hjem fra ferie på fredagkveld (29.7) Søndagen var vi klar for topp-tur. Vi kjørte den lange veien inn til Bilto. Jeg har kjørt der mange mange ganger, men likevel så syns jeg hver gang det er lengre enn jeg kan huske. Det syntes jeg også denne gangen. Men altså, den første "på topp-turen" skulle gå til Sarafossen. Der er det en postkasse for en "5 på topp tur".

Håvard og Storm med Sarafossen i bakgrunnen.
 Det var ikke langt opp dit. Ungene var i godt humør og vi var i godt selskap. Derfor gikk vi videre mot Skaidecohkka. Det var sommervær og vi gikk i et lett og fint terreng. Jeg var ved godt mot, og tenkte at jeg skulle få guttene med meg til toppen, slik at jeg også fikk et klipp og en kode på kortet mitt.

Vi hadde en stopp og fyllte flaskene vår med vann.

En fin sommerdag i Nord-Norge. Perfekt for fjelltur.

Vi stoppet og spiste litt på vegen, alle ungene var i godt humør (vi gikk sammen med noen venner), ingen klaget og ingen virket trøtte. Men da vi endelig så toppen og så at det var et godt stykke frem til den, DA fikk Håvard akutt vondt i foten. Faktisk så vondt at han måtte legge seg ned på bakken og hylskrike. Ja ja, det var den toppen. Jeg forsøkte å overtale ham, trøst, lokke og lure. NEI, han hadde alvorlig store smerter. Så det var bare å snu. Storm ville gå videre, og kunne fortsette med de andre. Håvard og jeg tuslet tilbake. Jeg noe slukøret og Håvard haltende. Ja han haltet kanskje i to minutter, maks, så spratt han avgårde slik han pleier å gjøre. Etter en halv time angret han veldig, og ville snu igjen for å nå toppen, men da var det for seint.

Da han kom hjem var det rett på sykkelen og vi så han ikke mer den dagen, ikke før han måtte trues inn da det nærmet seg mer natt enn kveld.
Storm kom hjem lenge etter oss. De hadde gått i 1.5 timer fra der Håvard og jeg snudde til de nådde toppen. Så det var en bra tur. Det var nok i lengste laget for Håvard tross alt. Kanskje jeg tar turen en annen dag i høst. Jeg har mange topper som skal nåes, så jeg får se hva det blir til.

Hilde.

Sommerens ferietur.

I år som andre år gikk sommerferien til Bergen. Jeg må ærlig innrømme at jeg var dårlig motivert for å dra på ferie. Jeg var veldig sliten etter en krevende vår. Men ungene gledet seg. Og det skulle selfølgelig bli godt å komme til Vestlandet og treffe familie. Vi var først få dager i Bergen. Håvard ble 8 år og det måtte feires. Så dro vi til Tysnes. I år skulle vi  være med på Tysnes-fest. Det gledet vi oss til. Tysnes-fest sto til forventningene. Vi hadde mye regn i den tiden vi var der, men siste dagen hadde vi en mini-fjelltur med våre amerikanske slektninger.

Utsikt: Langenuen.

                                                                To av mine fine gutter
Så dro vi tilbake til Bergen. Der fikk vi noen dager sammen med Bendikte og hennes unger. Håvard og Alva leker fint sammen. Håvard hadde overnatting av Alva og og han var også på overnatting hos henne. Jeg fikk passe Brage og Tilde noen timer, de er så utrolig søt og morsomme. Den siste dagen vi hadde sammen var vi på Gamlehaugen, vi badet og solte oss.

                                                                             Alva

                                                                      Brage

                                                                                Tilde

Så satt vi oss på toget for å dra på besøk til Marianne med familie. Vi skulle være sammen på Filtvedt. Det er en lang togreise, spesielt med en aktiv Håvard ombord. Da vi kom fram til Drammen ved midnattstid hadde guttene veldig behov for å løpe fra seg.

Skiftende lys og rennende vann. Her kunne de vært i flere timer. Men etter en vel halv time ble vi hentet av Marianne. Og dagen etterpå og dagene som fulgte ble det krabbefiske, bading, fiske, bading, krabbefiske og mer bading. Jeg er ganske sikker på at Storm syns Filtvedt er den mest fantastiske plassen på jord, i hvert fall om sommeren.

                                           I dyp konsentrasjon. Her skal det fanges krabber og småfisk.

Tre venner som deler på et snøre. De har full oversikt over hvem sin tur det er å fiske.

                                                                             Storfiskeren.

Johannes og Storm med deler av fangsten.

Marianne veileder ungene når fisken skal sløyes. Magen til fiskene studerer de ekstra godt. Der er spennende å se hva fisken har hatt til frokost.

Håvard syns det er litt ekkelt å sløye, så han bruker tiden på fiske krabber i stedet.

I mellom fiske og bading måtte vi lage oss litt mat. Da er det godt å ha en stor Storm som kan hjelpe med å passe lille Ragnhild.

Og når man er så utrolig søt som Ragnhild, er det ikke vanskelig å passe.

Og enda mer bading:

                                                                             Sunniva

Tøffe Johannes, som er som en fisk i vannet.

Når ungene leker i sjøkanten finner de spennende dyr. Her er en Tangsnelle. Alle måtte fotograferes med den:

Det er vanskelig å få noe inntrykk av den. Men den er fin. Den ser ut som en utstrakt havhest.
Vi var på Filtvedt en uke. Gard var dårlig i ryggen og jeg fikk en kraftig forkjølelse, været var ikke det best når man bruker Øslandets målestokk. Likevel var vi veldig fornøyd. En kjempe koselig uke med gode venner.  Vi var en dag i et badeland. Storm og Johannes tok 500 m.-knappen. De hoppet fra 3meteren og utfordret seg selv. Håvard er litt skeptisk i vann men han og Sunniva tok vann-merket. Jeg tror Håvard er mer motivert for å lære å svømme nå. Han ville gjerne være med Johannes og Storm, men motet og ferdighetene kom til kort denne gangen.
Den siste dagen før vi skulle dra var det regnvær, likevel ble det bading og hopping fra storbryggen.

 Storm og Johannes hadde bestemt seg for å hoppe 10 ganger, og det gjorde de.

På kvelden denne dagen nådde nyheten oss om det ufattelige som hadde skjedd i Oslo og på Utøya. Jeg sov ikke mye den følgende natten. Togturen tilbake til Bergen var tung, vi hadde kjøpt aviser og den dempede stemningen på toget var godt følbar.

Noen dager etter dro vi til Bergen sentrum. Den blå steinen og et stort område rundt var dekket av blomster, lys og hilsninger.

Vi hadde en rolig uke i Bergen før vi skulle dra hjem igjen. Storm, Håvard og jeg var på en kjempefin padletur med pappa. Jeg har ingen bilder fra den turen. Vi var på Totland i et vann som jeg ikke visste fantes. Jeg har vært mye i det området, likevel aldri tenkt meg til at der kan gjemme seg et fint vann. Det var en idyllisk plass å padle. Jeg er glad vi fikk dradd dit.

Det var godt å komme hjem til Reisa. Det er enda noe ferie igjen før hverdagen setter inn. Håper vi får benyttet de dagene, og håper på litt sommervarme på terrassen.

Hilde.

Vårstemning også i Nordreisa.

Nå er einsdyrene kommet på Lunefjell, og jeg håper de ikke gir seg til der så altfor lenge. Vi ser de gjerne ikke før vi er kommet opp på 1.varde. Men da er det til gjegjeld en hel flokk som løper som en gal i retning 2. varde. Akkurat der vi skal. (Møkkareinsdyr) Sara blir helt gal. jeg må virkelig holde henne hardt, hun hopper og vrir seg. Det verste er lyden hun lager; hun BRØLER. Bjeffe kan hun ikke, men hun har et bredt skala av andre lyder, og dette er kanskje den verste. Det høres ut som noen forsøker å drepe en stakkar i ytterste nød. Nei Lundefjellet kan ikke benyttes for tiden.

Jeg har derfor vært  på tur i Nordkjosen. Hundene og jeg får ikke den samme mosjonen der, men det er fint å variere turplasser. Det er fint å gå i fjæren. Våren var kommet lenger der også.

Det er heller ikke mulig å gå på Kvennes. Der ligger det fortsatt endel snø. Det er frost om natten så tiningen går sakte.

Foreløpig må jeg nøye meg med våren i Nordkjosen:

Det ser veldig idyllisk ut, og det er det der også. Men når jeg har med meg åtseleteren (Sara) så kan jeg love at det ikke bare er idyll. Hun klarer nemlig å finne døde lemen hele tiden. Jeg forsøker å ikke se på henne og tenke på noe annet. Det er ikke enkelt for jeg hører det knaser i lemenbein, fysj. Trøsten er at det er bedre det knaser i lemenbein enn i reinsdyrbein ;)

                         Mvh Hilde.

Våpenindustri.

Storm er startet i våpenindustrien. Han lager avanserte spretterter. det virker som om det å lage dem er mer gøy enn å bruke dem. Materialene er; brøytestikker saget i passelig størrelse, gaffateip eller aluminiumsteip og finger av en oppvaskehanske. Så bruker han tørre erter som ammunisjon.

Når han skal sikte har han to muligheter; sikte gjennom siktet som er montert på løpet eller bruke laserpennen som han har teipet på løpet. Da blir det en rød pikk der han skal treffe med erten.

Aldri en kjedelig dag med to aktive gutter i hus.


                                  Hilde.

Påskefjellet.

Det er strålende sol og varmt. Vi pakker skiene i bilen og kjører opp på Reisafjellet. Dette blir nok den eneste skituren denne påsken. Men for en flott tur.

Håvard er klar for å sette utfor en bratt bakke. Godt kledd i varmen, men kanskje det er like greit. Det er fort å få veldig vondt i den grovkornete snøen når han detter.

Storm er ikke dårligere og setter utfor i full fart.

Det ble fort varmt og luen måtte av. Håvard er veldig fornøyd med brillene sine. De kommer ikke av, heller ikke inne.

Da Gard og jeg kom oss til Svartvannet (en stund etter ungene) fant vi Storm i armkroken til Reidun. Så her ble vi en stund. Guttene lekte seg fint sammen med barnebarna til Reidun og Asbjørn, de var alle på tur.

Storm ble fort veldig travel med graving. Før vi gikk tilbake var det blitt et digert hull.

Storm i en naturlig portal.

Det ble visst tatt noen bilder av meg også.

                                      Mvh Hilde.